mandag 28. mai 2007

Ritas keramikk

I Bakgården finner du også Rita. Hun er keramiker, og lager blant annet engler. På hennes splitternye blogg finner du bilde av en av englene, og det kommer helt sikkert flere bilder etterhvert.

mandag 21. mai 2007

Vår venn geita



Geita er en av våre beste dyrevenner, for den lager melk som er fantastisk å bruke i såpe. Den aller første gangen vi lagde såpe av geitemelk, trodde vi at vi måtte kaste den. Det lukta våt geit i hele huset, og den massen vi helte i former så virkelig ekkel ut. Vi satt formene til siden, og tenkte at vi i alle fall fikk vente til såpa hadde fått en fastere konsistens før vi kasta den. Vi glemte hele greia, og godt var det. Sakte men sikkert ble såpa lysere og mer delikat å se på, og den forferdelige lukta av våt geitebukk forsvant og ble erstatta av en svak lukt av karamell. Det tok ikke lang tid før dette ble ei favorittsåpe, både for oss og for kundene våre. Skummet er deilig silkemykt, og huden blir myk, myk når den blir vaska med geitemelksåpe. Vi forstår damene i oldtidas Egypt som vaska seg med melkesåper - det gir virkelig en følelse av luksus og velvære.

lørdag 12. mai 2007

Kaffe inni, og kaffe utenpå....


Kaffe er mer enn et hjelpemiddel for å holde øynene oppe. Et gammelt kjerringråd sier at hvis man vasker hendene med kaffegrut, vil lukten av løk og fisk forsvinne. Litt ekkelt, og hvem har forresten fri tilgang på kaffegrut i våre dager?
Vi forsøkte å lage en såpe med kaffe i - vi bruker italiensk espresso, for det liker vi godt. Og den virker! Den ligger på kjøkkenet og er en nyttig liten venn i hverdagen.

fredag 11. mai 2007

... og sånn....


Mange har spurt oss om hva "sånn" er i "Skum - såper og sånn". Ikke så lett å svare på, det vil variere etter hva vi har tid og lyst til å lage. For tida er det mye hekling, små babysko, vesker og ikke minst kosedyr i serien "En liten venn", her representert med en ekte bakgårdsbamse. Bakgårdsbamsene ble til etter en sommerferie i Danmark, og siden det både var der ideen oppstod og garnet ble født, kan man vel si at bakgårdsbamsene er halvt danske...

Såpekoker - et urettmessig skjellsord


Hvis du slår opp i bokmålsordboka, finner man at ordet såpekoker betegner en dorsk og udugelig person. Urettferdig, synes vi, siden vi mener at vi er flinke til det vi gjør. Det å lage såpe er en møysommelig prosess som krever stor nøyaktighet for at resultatet skal bli bra. Er vi f.eks unøyaktige med temperatur, vil det kunne være vanskelig å få lut og fettstoffer til å blande seg. Mengden man har av kaustisk soda må regnes ut for de ulike fettstoffene - de ulike oljene trenger ulik mengde lut for å danne såpe. Så vi er ganske fornærma, på vegne av oss selv og våre medsåpekokere ute i verden - la gå at vi kanskje er litt dorske, men udugelige, det er vi ikke.

Forresten - en grunn til at såpekokere hadde lav status i gamle dager, var at de luktet veldig vondt - såpe ble kokt på dyrefett, og den prosessen var visst særdeles illeluktende. Det hender at det lukter vondt når vi lager såpe også, men det har med andre ting å gjøre enn dyrefett - vi bruker bare vegetabilske oljer.

Den aller verste luktopplevelsen vår, forhåpentligvis for alltid, kom da vi laget såpen "æg" - den trodde vi ikke det var håp for. Vi blandet alt vi skulle, og endte med en såpemasse som luktet ganske skarpt, men ikke verre enn at vi kunne ha den i former. Dagen etter stinket det svovel, og såpa var blitt grønn. Så fulgte noen dager da Vigdis trodde hun måtte flytte - enten fordi familien endelig hadde fått nok, eller fordi lukta ikke ville forsvinne fra huset. Etter en ukes tid endra fargen seg imidlertid, og den ekle lukta ble til en nøytral såpelukt, og vi endte opp med en god såpe med en lett skrubbeeffekt. Med til historien hører det at vi aldri siden har produsert denne såpa i et privat hjem, og at den bare kan produseres hvis det er gode muligheter til lufting, og den får tørke i fred på et usjenert sted....

torsdag 10. mai 2007

Her finner du Bakgården vår



Når man har en gammeldags, liten butikk som vi har, passer man best i et gammeldags lite miljø. Det har vi funnet i Bakgården. Her er det meningen at ulike typer mennesker skal kunne møtes, og at vi som driver med ulike former for kunst og håndverk skal kunne ha atelierer og utsalg av produktene våre. Vi hadde nok verken trivdes eller passet inn i et kjøpesenter, eller hatt råd til husleien.

Det er noe spesielt med bakgårder - fra veien ser du bare hus, og når du går inn vet du ikke helt hva du finner. Sånn er det hos oss også - siden vi driver med håndverk vil utvalget variere etter hva man har tid og lyst til å produsere. Og man må jo ikke alltid kjøpe noe - det hyggelig å gå og kikke, og kanskje klappe litt på den svarte katten som pleier å rusle gjennom hos oss, eller sette seg ned på en benk for å slappe av litt. Inne i Bakgården kan man fort glemme at man egentlig befinner seg midt i en by, og det er godt med små pustepauser innimellom.

lørdag 5. mai 2007

Sånn fikk vi butikk....


Når man finner en hobby man trives med, kan man risikere å plutselig ha veldig mye av noe. Som f.eks da vi begynte å lage såpe.... Høsten 2004 forstod vi at vi mest sannsynlig hadde laget nok såpe til oss selv og våre familier, - for resten av livet, og sikkert til framtidige generasjoner også. Vi hadde hørt om Bakgårdsmarkedet, der det var mulig å komme å stille ut og selge håndlagde produkter, og dro for å se på stedet. Kort fortalt: der hang det en lapp om ledige lokaler, gårdeier var tilfeldigvis tilstede, og vips, så hadde vi leid en butikk! Vi ringte selvfølgelig til våre respektive menn før vi inngikk leieavtale, og som de snille mennene de er, sa de selvfølgelig at det var greit at vi skulle ha butikk hver fredag og lørdag.
Dette var fem uker før julemarkedet startet, og å si at vi gråt i alle fall annen hver natt fram til det, er ingen overdrivelse. Vi som syntes vi hadde veldig mye såpe, skjønte fort at vi ikke hadde nok til å fylle et butikklokale, selv om det var lite, og vi produserte såpe dag og natt. Mest om nettene, faktisk, for om dagen jobbet vi som lærer og sykepleier. Venner hjalp til med å pakke inn og merke såper, mennene våre snekret og reiste på handletur til Ikea, vi laget såper, badesalt og badebomber, og på en eller annen mystisk måte klarte vi å åpne til tida. Og midt oppe i alt dette pakket vi inn kalendergaver, gråt, rettet prøver, gråt, tok oss av pasienter, gråt, kjøpte julegaver, og gråt. Og vi må vel innrømme at vi kjeftet på mennene våre, som burde ha forstått at de måtte si nei til oss da vi ville ha en butikk....

Nå gråter vi ikke så ofte lenger, og "Skum - såper og sånn" er et godt sted å være, og det er fortsatt morsomt å lage såpe.

fredag 4. mai 2007

Sola skinner, og vi er så glade...

Vi har pakka alle såpene, og det er godt å ha en bakgård der vi kan drikke kaffe med bakgårdsnaboene våre.

Vigdis og Ruth gjør ting de kan....


Vi skal levere 460 såper til en skoleklasse om tre dager. Den største jobben er allerede gjort, heldigvis. Såpene er laget, pakket og merket, så nå gjenstår det å legge dem pent i esker med 20 såper i hver. Men dette kan vi i alle fall - og selv om det å pakke ting i esker både er uspennende og lite utfordrende, er det noen ganger deilig å jobbe med noe som ikke kan gå galt, i alle fall ikke så veldig galt.

Og siden vi lever i hjem med både menn og barn, har vi ofte nok av både utfordringer og spenning, så dette er bare en rolig rutine.

Ruth og Vigdis gjør ting de ikke kan.....


... som f.eks. å lage en blogg. Det er mange ting vi er ganske flinke til, men dette faller definitivt ikke inn under noen av våre kompetanseområder. Men vi er ganske flinke til å lage såpe, og det er dette vår blogg skal handle mest om. Vi lager først og fremst såper på den gammeldagse måten, med lut og fett, men vi bruker også glyserinsåpebase som utgangspunkt for mer fargerike og duftsterke såper.
Dette vil vi komme tilbake til - og siden vi nok ikke er de mest stille damene i verden, kommer vi nok til å kaste innpå en og annen mening om ting som skjer utenfor såpeverdenen også.