Sånn fikk vi butikk....

Når man finner en hobby man trives med, kan man risikere å plutselig ha veldig mye av noe. Som f.eks da vi begynte å lage såpe.... Høsten 2004 forstod vi at vi mest sannsynlig hadde laget nok såpe til oss selv og våre familier, - for resten av livet, og sikkert til framtidige generasjoner også. Vi hadde hørt om Bakgårdsmarkedet, der det var mulig å komme å stille ut og selge håndlagde produkter, og dro for å se på stedet. Kort fortalt: der hang det en lapp om ledige lokaler, gårdeier var tilfeldigvis tilstede, og vips, så hadde vi leid en butikk! Vi ringte selvfølgelig til våre respektive menn før vi inngikk leieavtale, og som de snille mennene de er, sa de selvfølgelig at det var greit at vi skulle ha butikk hver fredag og lørdag.
Dette var fem uker før julemarkedet startet, og å si at vi gråt i alle fall annen hver natt fram til det, er ingen overdrivelse. Vi som syntes vi hadde veldig mye såpe, skjønte fort at vi ikke hadde nok til å fylle et butikklokale, selv om det var lite, og vi produserte såpe dag og natt. Mest om nettene, faktisk, for om dagen jobbet vi som lærer og sykepleier. Venner hjalp til med å pakke inn og merke såper, mennene våre snekret og reiste på handletur til Ikea, vi laget såper, badesalt og badebomber, og på en eller annen mystisk måte klarte vi å åpne til tida. Og midt oppe i alt dette pakket vi inn kalendergaver, gråt, rettet prøver, gråt, tok oss av pasienter, gråt, kjøpte julegaver, og gråt. Og vi må vel innrømme at vi kjeftet på mennene våre, som burde ha forstått at de måtte si nei til oss da vi ville ha en butikk....

Nå gråter vi ikke så ofte lenger, og "Skum - såper og sånn" er et godt sted å være, og det er fortsatt morsomt å lage såpe.