Såpedamene ønsker alle en ren jul

Det er bittelillejulaften, og det er årets aller siste bakgårdsmarked. Vi må innrømme at vi er slitne av såpe og gleder oss til ferie. Vi gleder oss til å slappe av med "Tre nøtter til Askepott" og "Donald Duck og vennene hans".

Selv om vi er slitne, er den siste åpningsdagen før jul alltid hyggelig - vi pakker inn siste-lita-gaver, og folk er blide og hyggelige, de aller fleste har startet ferie og har tid til å prate litt. Vi holder stengt i romjulen, så neste gang vi er å treffe i Bakgården er året nytt og ubrukt. Det gleder vi oss til. Fram til det har vi tenkt å ha en god jul, og ønsker alle andre det samme.

Eplekjekk!

Vi vet om flere som får både såpa som heter "Eplekjekk" og badeskummet med samme navn i julegave. For oss som har vokst opp med eplesjampo, har disse produktene en litt nostalgisk lukt, mens såpa som helter "Helt grønn" er litt mildere i lukten. I alle fall, eplekjekk ligger under mange juletrær, og vi tror særlig at en del storebrødre får denne såpa fra småsøstrene sine. Hun var forresten veldig søt, jenta som kjøpte både "Eplekjekk" og "Klin kokos" til broren sin, og som ble litt lei seg da hun forsto at det sto badesalt til slitne føtter på en krukke, og ikke badesalt til skitne føtter, som hun hadde lest...

Varm vanilje

Vanilje er en enten-eller lukt. Enten liker man den, eller så liker man den ikke. Vi liker vanilje veldig godt - vi oppfatter den som en lett krydret, søt og varm lukt. Vi bruker vanilje i mange sammenhenger, ofte alene, men også i kombinasjon med andre lukter, sånn som bergamott. Vi synes kombinasjonen vanilje og bergamott er noe av det beste vi har kommet på....

Når vi bruker vanilje i såpe, er det med på å endre fargen til såpa over tid - den blir mørkere opg mørkere. Vi vet at det er sånt, men vaniljesåpene rekker ikke å bli veldig mørke på våre hyller, dersom vi ikke hjelper til med kunstig farge - det er nemlig ikke bare vi som har vanilje som favoritt.

Finn et strå, og tre dem på...

I dag er verden kald og hvit. Ikke snøhvit, sånn som vi gjerne skulle ønske like før jul, men rim-hvit, og iskald. Det er kaldt inne i den lille såpebutikken også, vi har søndagsåpent og tilbringer dagen i en lukt av julesåpe og kaffe.

Og innimellom ser vi på den røde hylla - den med lukten av jordbær rett fra åkeren, og myk vanilje som er et fint følge til både jordbær og bringebær. Øverst ligger forresten såpa som kombinerer lukten av jordbær og vanilje, og minner litt om barndommens gele med vaniljesaus. Noen små øyeblikk glemmer vi hvor kaldt det er, og luktene gir oss lyst til å gå barbeinte i gresset, og plukke markjordbær på lange strå, og kanskje noen små blomster.

I virkeligheten ser vi på rimrosene på vinduene, og tenker at det jammen er lenge siden vi spiste gele, og at det skal vi gjøre om ikke så lenge - da får vi duften av sommer litt nærmere, og litt gladere barn ved middagsbordet...

Fra mormors hage...

Det er ofte fryktelig vanskelig å finne gaver til mormorer. De fleste mormorer har alt de trenger, og mer til. Av og til kan det å komme hjem til en mormor i julen være som å komme inn i en blomsterbutikk, når alle har kommet med hver sin blomst til en som har alt.

Vår mormor er nesten hundre år, og har virkelig alt. Hun pleier å få mange blomster, og det setter hun stor pris på. Av og til gir vi mormor gode ting å spise i julegave, men med en mormor som har over 30 barnebarn, og mange store oldebarn, er det fint å variere med såpe.

Vi har en såpeserie som er oppkalt etter mormor - og selv om det er vår mormor som er utgangspunktet for denne serien, er dette såper som passer for de fleste mormorer - de ser delikate ut, og lukter godt. Og så er det det som er så bra med såper: de brukes opp og tar ingen plass i et allerede fullt skap, og de gir velvære mens de er i bruk.

Vi vet hva mormor skal få til jul. Hva morfar skal få, derimot, er vi litt mer usikre på...

Julegave til den fiskeglade

... eller den fiskegale, alt etter som man ser det. I alle fall, vi har en såpe som heter "Fiskerens håp". Den lukter anis, og en gammel myte sier at anis skal tiltrekke seg fisk, sånn at både fiskerens hender og krokene med fordel kan få en vask med denne såpa. Dette er en myte, vi garanterer ingenting, det eneste vi garanterer er at vi ikke skal teste dette ut i praksis - fisking overlater vi til de som har atskillig mer tålmodighet enn oss. Det tror vi er bra for oss, de vi lever med, og for fisken.

Det som ikke er en myte er at kaffesåpa vår fjerner lukten av løk og fisk fra hendene, så når fiskeren får "Fiskerens håp", kan det passe godt å gi kaffesåpe til fiskerens partner - vi har pakket inn mange små pakker med disse to såpene i. Foruten å fjerne lukt, er kaffesåpe godt egnet til å fjerne olje fra hendene, og vi bruker den om sommeren når vi (riktignok alt for sjelden) er ute og luker i bedene våre. Vi er forresten litt kresne når det gjelder kaffe - vi bruker en italiensk espresso, rett og slett fordi vi liker den kaffen veldig godt, både innvortes og utvortes....

Fiskerens håp finner du her i Såpedamenes nettbutikk.
.

En duft av roser...

Vi har flere typer såpe som lukter rose. Her er det to av dem - hvit rose og rosa rose. I disse såpene er lukten den samme, det er bare fargen på såpa som er forskjellig. Badebombene med melk og olje lukter også rose, og akkurat de er det særlig kjærestepar som vil ha....

Vi har også såpe med lukt av gammeldagse nyperoser, en litt lettere duft enn den man forbinder med roseparfyme. Og så har vi såpe laget med kaldprosessmetoden som inneholder roseblader, og som lukter svakt av sommerens kveldsvandring ved bymuseet i Sandefjord. Den samme rosetypen bruker vi i ansiktspeelingen vi lager - den gir et hint av rose uten å bli alt for påtrengende.

Julesåpe - igjen

Vi har snakket om julesåpa før, og vi gjør det igjen. Både fordi vi synes det er en god såpe, men også fordi at jula nærmer seg fort, og dette er den eneste tida på året vi får snakka om denne såpa.

Julesåpa lukter som noe som kan spises, og den ser ut som noe som kan spises - det vil si - den ser ut som pepperkakedeig, og det kan jo spises, selv om det nok gir vondt i magen. Nå er det riktignok sånn at alle som har kommet til å få såpe i munnen en gang, vet at såpe spiser man ikke - det smaker bare ikke godt.

I vår julesåpe er det bivoks, og det er med på å gjøre hendene myke og gode når man vasker seg. Og vi som innser tidlig at vi ikke rekker å gjøre så mye til jul får litt julestemning likevel, hver gang vi vasker hendene. Og så pakker vi inn en liten julesåpe og tar med oss i gave når vi skal på førjulsvisitter, julestjerner og julegleder er det ofte noen andre som tar med seg - vi kommer med julelukt på en luffaskive...