Nederst i mormors hage var det et syrintre. Hver vår kunne man kjenne den tunge duften fra syriner akkurat der, så voldsom at den nesten omfavnet deg. De fleste syrintrær lukter ikke like sterkt lenger, bare de man møter på i riktig gamle hager, eller de som er hentet fra mormorhager rundt omkring. Mormor hadde sitt syrintre fra sin mor, og oldemor hadde et helt lysthus av syrintrær - trærne var plantet i en ring med en åpning i, og der inne i ringen stod det bord og stoler. Å spise vafler og drikke saft inne blant syrintrærne var nesten en magisk opplevelse. Jeg har tenkt mange ganger at jeg ønsker meg et lysthus av syriner. Hvis jeg planter det nå, kan kanskje mine framtidige barnebarn huske tilbake til saft og vafler blant syrinene, og jeg kan bidra til å føre mormormagien videre...
To ting som ikke har med såpe å gjøre- men for å oppklare:
SvarSlettTV-serien til Ruth og Vigdis var ikke noe reiseprogram, men et humorprogram. Og: aller viktigst- de to er ikke transvestitter, men to flotte mannfolk. Rett skal være rett, tenkte jeg.