Vigdis og Ruth holder stadig på med å gjøre ting de ikke kan. Forrige helg deltok vi på Kunst- og håndverksmessa på Lillestrøm, og oppdaget at vi definitivt mangler kompetanse i forhold til hva som er lurt og ulurt å gjøre på messer. Vi tror at messedeltakere med erfaring fra campinglivet har store fordeler, vi så i alle fall likheter i forhold til hvordan vi tror at livet på en campingplass arter seg - vi tenker først og fremst på å pakke lett og lettvint, noe vi ikke akkurat gjorde.... Og det med å utnytte den lille plassen sin maksimalt - der fikk vi absolutt noen tips ved å se og snakke med andre messedeltakere.
Vi inbiller oss at på en campingplass snakker alle med alle, om nesten alt, og sånn var det også på messa. Vi har snakka med mange hyggelig mennesker, vi har sett mange artige mennesker, vi har tyvlytta på mange samtaler, vi har ledd kjempemye, og vi har vært slitne og oppgitte. Vi har sikkert mange rare historier å komme med, bare det får sunket enda litt, som for eksempel historien om teskjekjerringa og teskjekjerringgubben som vi ble kjent med, og historien om verdens dårligste service da vi var ute og spiste, som forøvrig endte i at vi fikk gratis mat.
Og om de mest slitne føttene i hele verden - for det lærte vi - det å stå på ei messe i tre dager er ikke for vanlige føtter, ikke våre i alle fall. Men - siden det var slitsomt for føttene til de som var og så på messa også, var det i alle fall lett å selge fotserien vår, med blant annet badesalt for slitne føtter. Og hadde vi funnet opp badesalt for slitne hoder, hadde det blitt en bestselger, garantert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar